Jeg var på kurs i healing i helga. Det var ikke et kurs i tradisjonell forstand hvor man lærer masse healingteknikker osv. Det var et kurs hvor vi bare skulle oppleve, og lære teknikker hvis muligheten dukket opp. Det gjorde den absolutt for min del. Den teknikken eller opplevelsen som gjorde sterkest inntrykk på meg skal jeg fortelle om nå.
Når man healer eller søker innover så kan man gå inn i hjertet sitt. Måten jeg gjør det på er at jeg forestiller meg selv inne i hjertet mitt og at jeg står i et rom, det rommet er hjertet mitt. Det gjorde jeg på kurset også, men denne gangen forsvant alle vegger og tak i rommet mitt og hjertet mitt utvidet seg til å omfatte et ufattelig stort område. I alle retninger så jeg bare hvitt lys og lyspunkter som kan sammenlignes med stjerner. Jeg følte det som at jeg endelig hadde åpnet hjertet mitt og åpnet for å slippe kjærligheten inn i hjertet mitt og samtidig ut av hjertet mitt, at kjærligheten som jeg trenger for min egen utvikling nå endelig hade fått kontakt med meg og at jeg hadde fått kontakt med den.
Altså et vidsyn fyllt av kjærlighet. Slett ikke verst hva? Jeg godtok dette synet og var glad for det. Senere på kurset skjedde det noe morsomt. Jeg skulle gå ned i hjertet mitt igjen og når jeg kom dit så jeg meg selv sittende i en strandstol og skue utover det nye landskapet, mitt kongerike av kjærlighet. Jeg satt med dyre solbriller og en sigar, med hodet løftet og var riktig noe til kar. Det var morsomt, det var et bilde på hva jeg hadde avstedkommet forrige gang jeg var i hjertet og så at veggene og taket forsvant og jeg så den uendelige kjærligheten.
29-03-2008 kl 13:36
Hei!
Synes det var en morsom historie – lo godt av solbrillene og sigaren
Jeg har et litt ligndende bilde jeg noen ganger bruker. Jeg omgir meg med en hvit “boble”,og lar denne boblen bli større og større. Først omslutter den meg, så kunden min og hele rommet. Så utvider jeg bobla til huset, gata byen osv osv. Så langt som jeg kommer
Ha en flott lørdag!
29-03-2008 kl 14:52
Morsomt at du nevner den hvite bobla. Det er det samme “rommet” som jeg opplever som det hvite lyset. Jeg hadde en sterk opplevelse første gangen jeg lagde en boble. Det begynte som en bitteliten prikk inni meg og jeg lot den vokse, først slik at hele kroppen ble hvitt lys, så stolen jeg satt på. Da ble jeg forresten litt redd for når stolen og så etterpå gulvet osv. ble til hvitt lys så hadde jeg ikke noe fast fysisk holdepunkt lenger og ble redd for å falle.
Men jeg klarte å slappe av og tilslutt så var hele tilværelsen bare hvitt lys. Bobla omfattet hele universet og det guddommelige som var utenfor.
Den bobla var i grunnen det som lærte meg at det går an å være kun i hvitt lys som er alt som er.